Læring og IKT

Læring, IKT og nye landsmenn av Anne-Grethe Johansen

På elevsiden.no (2003)er det en artikkel av Sven Oscar Lindbäck. Professoren i pedagogikk mener at læring består i hovedsak av tre hovedkomponenter: Innlæring, overføring og gjenhenting.

Mine elever er en gruppe fra utviklingsland hvor kjennskap til IKT ikke har vært i fokus i opplæringa i hjemlandet. De har mye å forholde seg til det norske systemet, og datateknologien skal også ha sin plass. Vi lever tross alt i en moderne verden hvor vi er avhengige i å forstå og bruke teknologien rundt oss. Dette er voksne elever som ønsker å lære norsk, samt forstå og integrere seg i det norske samfunnet. I deres hjemland er ikke en pc allemannseie, og de som har hatt tilgang til en har måttet forholde seg til et kontrollert og retusjert internett.

Med dette som utgangspunkt kan en tenke seg at her er det en del utfordringer. Innlæringa ved bruk av pc starter på et helt på et grunnleggende stadium. Her er det lite å gjenhente eller som er overførbart fra tidligere læring.

Oppstarten blir å håndtere det elementære: Slå på pc og finne ut hvordan musepeker kan åpne og lukke faner. Hvordan søke informasjon ved hjelp av en søkemotor er også viktig. Jeg tenker at det å benytte seg av mail både gir skrivetrening, samt at det er hensiktsmessig å kunne benytte dette verktøyet i dagens samfunn. Det å lære norsk innebærer tekstskaping og her tenker jeg at samskriving kan være nyttig. Argumentet til nettkurset jeg tar er at «mange tenker bedre enn én», så her kan elevene støtte seg til og få hjelp av hverandre. Videre sies det at man kan produsere innhold mer effektivt om en ser bidragene til hverandre. Lærer kan også kommentere underveis. Dette blir jo også prosessorientert skriving. Innkjøring til samskriving må selvfølgelig skje i klasserommet, og en videre tanke er at elevene kan jobbe hjemme med dette. Nå er det ikke sånn at alle har tilgang til pc, men kanskje læringsstedet kan bistå med utlån for en periode. Etter hvert vil elevene forhåpentligvis bli trygge på bruk av IKT, slik at de kan utvikle seg videre og overføre lærdommen til neste stadium. Bruk av IKT bidrar til variasjon i undervisninga som igjen er en motivasjonsfaktor.

Kilde: http://www.elevsiden.no/laering/1098311382

testblogg 2

Hei, dette er en test. Igjen.

Auschwitz concentration camp

Da har jeg nettopp vært i på besøk i to leirer utenfor Krakow; Auschwitz 1 og Auschwitz Birkenau. Litt usikker på hvordan jeg skal beskrive følelsene som dukka opp for det var egentlig ikke så mye ny informasjon, men å se elendigheten var veldig spesielt. Det å se mengder med hår som ikke hadde fått plass i min stue, det å se haugen med briller og haugen med kofferter. De hadde pakket kofferter med maks 25 kg i. De hadde pakket. Hvor tenkte de at de skulle? De fangene som fikk jobbe med sortering av bagasje var de som hadde de største mulighetene for å overleve. Lagrene kaltes for Canada, siden Canada var "the land of plenty". I bagasjen kunne det nok gjemme seg litt sjokolade eller noe annet spiselig.

Kofferthaugen var enorm, og mange hadde navn. Det ble litt spesielt. Hva skjedde med Dohan Eva? Fikk denne personen jobb i Canada? Ligger brillene og skoene i de andre haugene. Hadde personen barn? Barn endte relativt raskt i gasskammeret da de ikke kunne arbeide like godt som en fullvoksen arbeidskar. Kanskje Dohan var eldre og satt i rullestol? I så fall ble det gass med en gang. 

Et besøk i gasskammeret sto ikke på ønskelista mi, men pliktoppfyllende og stille fulgte vi i gruppa guiden overalt. Hun snakket lavt og raskt og oppmuntret ikke til å stille spørsmål, men jeg antar at de store ovnene inne i kammeret var flittig i bruk. 

Dette gasskammeret hadde overlevd nazistenes ødeleggelser i sluttfasen av krigen, og var ikke av de største.. Stort nok, spør du meg. Herregud!

Tilbake til koffertene. Mange hadde pakket med seg kar og kjeler. Alt av verdi ble tatt, men her fikk vi altså se et utvalg av  det som ble igjen i leiren fra koffertene. Hva tenkte de at de skulle? Dette synet gjorde også et inntrykk, selv om to tonn med hår selvfølgelig ble sterkt. Tok aldri bilde av håret..... 

Haugen med sko var også enorm, og inneholdt mange pene sko og sandaler, selv om forfatningen var dårlig etter noen døgn i transportvogn. 75 mennesker putta de inn i denne lille vogna og der jeg sto ble de sortert. Kvinner og barn til høyre og menn til venstre. De til venstre skulle arbeide. De hadde bare bruk for de som kunne arbeide. Hvis sønnen sto sammen med far kunne han også forsøkes i arbeidet, men noen unge gutter sto med mor. Sorteringen måtte skje raskt på grunn av uroligheter som ofte oppsto.

Birkenau var enormt. Man kunne ikke se enden av leiren. Paddeflat lå den der med snorrette bygninger og ruiner, snorrette piggtrådgjerder hvor mange hadde kastet seg på gjerdet med fullt overlegg. Jeg kom inn porten og sa : Ka f... e det her?
Hadde egentlig ikke noe mer intelligent å si. Det var så stort og det var veldig overveldende. Overveldende for meg som var der på besøk i mars, 2016....

Klump i halsen, overveldet, en sviende følelse bak øynene....
Jeg er glad jeg har vært her for historien er viktig og må ikke glemmes. Slike grusomheter skjer fremdeles. Ondskap settes i system.
Jeg blir lei meg.
Sier som Forrest Gump: Thats all I have to say about that...